Gjør hagen klar for vinteren

Visste du at du kan arbeide i hagen om høsten slik at den blir ryddig og klar for våren? Dette bør du gjøre før vinteren kommer. Da sparer du deg for mye ekstraarbeid om våren, og du kan være trygg på at hagen vokser og blomstrer. Du kan også minimere, og i enkelte tilfeller helt eliminere faren for frostskader over vinteren.

Du trenger ikke å gjøre alt du trenger for å gjøre hagen klar for vinteren i løpet av en helg. Hvis du tenker smart, kan du fordele arbeidet over flere uker. Du må gjøre hagen klar før frosten kommer. Frost i bakken gjør ikke mye skade, men for å unngå skader, er det lurt å ikke arbeide i hagen dersom det er kuldegrader om dagen.

Oktober er den perfekte tiden å gjøre hagen klar for vinteren på. Du må uansett holde øye med termometeret.

Fjern regelmessig løv fra gressplenen for å sørge for at den er grønn og får nok luft. Da unngår du mose. En løvblåser gjør jobben raskt. Slik kan du blåse bort løv og kvister. Enkelte løvblåsere kan også suge inn og kutte opp løvet. Da kan du enkelt kaste innholdet fra posen.

Du trenger ikke å fjerne løv langs kantene og under hekken før vinteren. De danner et lag som beskytter røttene mot frost. Kontroller at løvet ikke er infisert med sopp eller bakterier. Hvis de er det, må du fjerne dem umiddelbart for å forhindre at mugg og sykdom spres.

Du kan fortsette å klippe plenen til du ser at gresset har sluttet å vokse. Den siste gressklippen for sesongen er normalt i slutten av oktober. Vi anbefaler at du klipper ned til ca. 4 cm.

En elektrisk plenlufter fjerner enkelt mosen fra plenen. Deretter kan du enkelt rake sammen mosen og fjerne den. Du kan spre kalk for å øke pH-nivået i jorden. Da bekjemper du mosen. Du bør først ta en jordprøve for å finne ut om det trengs. Du kan gjødsle plenen en siste gang før vinteren rundt seks uker etter kalking. Det gir bedre beskyttelse mot sykdom, hjelper gresset med å komme seg raskere og gir en sunnere og grønnere plen. Den tettere gressplenen reduserer også risikoen for mose. Ved behov kan du kalke om vinteren også. Du kan til og med kalke hvis det er snø på bakken. Kalken trenger ned i jorden når snøen smelter.

Det er viktig å gi plantene litt ekstra omsorg når du gjør hagen klar for vinteren. Visse planter er veldig følsomme for frost, mens andre er eviggrønne.

Planter som er følsomme for frost
Planter som er følsomme for frost, dør raskt hvis den våte jorden fryser. Derfor bør disse plantene plasseres på et porøst sted. Hvis det er mulig, bør du plante dem i potter slik at du enkelt kan flytte dem innendørs, for eksempel i hageskuret, når kuldegradene kommer.

Potteplanter
Potteplanter er mer sårbare for frost enn planter som står i jorden. Pottens vegger gjør at røttene fryser fortere. Beskytt potteplanter ved å pakke inn pottene i bobleplast. Stikk hull i bunnen av bobleplasten slik at regnvann kan renne ut. Det er lurt å flytte potteplantene innendørs, til et skur eller en garasje, hvis det blir veldig kaldt eller hvis frosten vedvarer.

Eviggrønne planter
Som en tommelfingerregel trenger du ikke å beskytte planter som er grønne hele året. Det kan være lurt å beskytte eviggrønne planter mot frost hvis kuldegradene vedvarer gjennom dagen. Du kan pakke dem inn i spesialtepper, men gamle tepper, håndklær eller striesekker kan også brukes. Bruk lette materialer slik at planten kan puste, og slik at du unngår mugg og råte. Du kan fjerne beskyttelsen når frosten avtar.

Hardføre planter
Hardføre planter beskytter seg selv mot vinteren. Noen av dem gjør det ved å felle bladene, andre lar alt over bakken dø. Røttene er beskyttet i jorden. Legg merke til at hardføre planter i potter også kan skades av frost, så de trenger ekstra beskyttelse om vinteren.

Visse planter og trær må beskjæres for vinteren. Som en tommelfingerregel kan drueranker, lønn, bjørk, agnbøk, lavendel og hortensia som blomstrer på gamle knopper, beskjæres før vinteren. På den andre siden er det ikke smart å beskjære andre frukttrær, bartrær, roser og klatreplanter. Du bør alltid være oppmerksom på hvilke planter og trær som bør, og som ikke bør beskjæres i denne perioden.

Du kan plante blomsterløk i hagen før vinteren for å få vakre blomster til våren. Påskeliljer, tulipaner, svibler, snøklokker og krokus anbefales. Disse blomstene gir hagen farge når våren kommer.

Løsne opp jorden med en murerskje. Lag deretter et hull i bakken med samme størrelse som blomsterløken du skal plante, og dobbelt så dyp som løkens diameter. Legg en eller flere blomsterløker i hullet, og dekk til med jord. For at den skal spire, må du vanne blomsterløken etter at du har plantet den.

Dammer trenger også litt ekstra omsorg før vinteren setter inn, og mens den varer. Det viktigste er å sørge for at dammen er fri for is. Hvis dammen ikke er dyp og er fryst lenge, kan fisk bli fanget i isen. De naturlige gassene fra dammen slipper ikke ut hvis den er islagt.

Hvis dammen er laget av betong eller murstein, noe som ofte er tilfelle ved dammer over bakken, kan isen skade strukturen. I slike tilfeller er det bedre å pumpe ut vannet fra dammen ved hjelp av for eksempel en nedsenkbar pumpe. Bruk en pumpe som er egnet for skittent vann, og la det være igjen minst 50 cm vann i dammen hvis den er hjem for flora eller fauna

Du bør stenge vanntilførselen for å forhindre at utekranen og vannrøret fryser. Deretter åpner du kranen for å slippe ut eventuelt gjenværende vann. Kraner i skur og uthus kan også fryse om vinteren, så du bør kontrollere alle.

Ikke glem hageslangen. Hvis det er vann i hageslangen, ekspanderer det når det fryser, noe som kan føre til at slangen sprekker. Du må alltid la alt vann renne ut av slangen før du legger den bort.

Steingods er sårbart for frost og kan sprekke hvis du ikke er forsiktig. Flytt blomsterpotter, vaser, askebeger og annet steingods i ly. På den måten sørger du for at de tømmes for vann slik at de ikke sprekker når det blir kuldegrader.